Anta tanzeɣt i d-yusan si tayeḍ?

Anta tanzeɣt i d-yusan si tayeḍ?
Anta i d-yurwen tayeḍ? D tayaziḍt neɣ d tamellalt? Achal d tikkelt i as-nsell i usteqsi-a.  Deg umagrad-a, ad d-nefk asteqsi nniḍen i icuban amezwaru, maca d win yerzan tutlayt s umata. 

Anta tanzeɣt i d-yusan si tayeḍ?

  • D tanzeɣt “di” neɣ d tanzeɣt “deg”?

  • D tanzeɣt “si” neɣ d tanzeɣt “seg”?

Skud ggtent tmeslayin, mgaradent si temnaḍt ɣer tayeḍ, nezmer ad nernu ad as-nsell sya ɣer zdat. Si tama nniden, ɣer yimussnawen akked yimesnasen n tutlayt, nessaram ad d-iban yixef-itt, ad tefru. S tesleḍt d tezrawt n wayen yellan deg unnar,  ahat ad d-tili tifrat i yal tagnit i deg yettili kra n umgired. Ta, d yiwet kan seg-sent. Bɣiɣ ad fkeɣ tamuɣli-w d wamek  ttwaliɣ taluft. Yettban-iyi-d d akken imesla izegnaɣriyen “g” d “ggw” ma nufa-ten ger sin wawalen, d tamsertit i ten-id-yettmuddun. Ad nezret imedyaten-a:

  • n+y=gg: Amahil n yid.  “n yid”, nessusruy-it “ggid”

  • i+i=igg: D irden i imegger.  “i imegger”, nessusruy-it “iggmegger”

  • i+y=igg: D arruy i yufa. “i yufa”, nessusruy-it “iggufa”

  • mi+i=migg: Walaɣ-t mi iruḥ. “mi iruḥ”, nessusruy-it “miggruḥ” 

  • mi+y=migg: Walaɣ-t mi yuɣal. “mi yuɣal”, nessusruy-it “migguɣal”

  • asmi+i=asmigg: Nella dinna, asmi iruḥ. “asmi iruḥ”, nessusruy-it “asmiggruḥ” 

  • asmi+y=asmigg: Walaq-t mi yuqal. “mi yuqal”, nessusruy-it “migguqal”

  • melmi+y=melmigg: Melmi yuɣal? “melmi yuɣal”, nessusruy-it “melmigguɣal”

  • ansi+i=ansigg: Ansi iεedda? “ansi iεedda”, nessusruy-it  “ansiggεedda” 

  • ansi+y=ansigg: Ansi yuder? “ansi yuder”, nessusruy-it “ansigguder”

Mi nwala akk timsertiyin i d-yettaken imesli “gg”, nezmer ad d-nini belli “i” am wakken yesεa azal agejdan deg-sent. Tura, ad nezri ɣer tid i yerzan tinzaɣ si(seg) akked di(deg). Ha-tent-aya:

  • si+y=segg: Nerǧa si yidelli. “si yiḍelli”, nessusruy-itseggiḍelli”

  • dii+i=degg: Yettnemḍar di iberdan. “di iberdan”, nessusruy-it “deggberdan”

  • di+u=deggw: Yessaɣ udfel deg uzaɣar. “deg uzaɣar”, nessusruy-it  “deggwzaɣar”

  • di+w=deggw: Yeksa uzger deg wurti. “deg wurti”, nessusruy-it “deggwurti”

Zriɣ d akken, ad ilin wid ara d-yinin “amek akka?”. Ma yettunefk-d usteqsi-a, zemreɣ ad ad d-rnuɣ asteqdi nniḍen i uskasi: acuɣer i nesseqdac tikkelt s, tikkelt seg, neɣ tikkelt di, tikkelt deg? I wakken ad negzu annect-a yessefk di tazwara ad nxemmem kan ɣef ususru imi tutlayr-nneɣ mačči aṭas aya i tebda azray ɣer tira. Daɣen, ilaq ad neg tamawt mliḥ ɣer wanda tettili temsertit d wanida ulac-itt. Ad nẓer imedyaten-a:

  1. Amedya 1:

Tuɣ-it di teẓgi. Yuɣal-d si teẓgi. Di tefyar-a, d si akked di i yellan acku ulac kra n temsertit.

  1. Amedya 2:

Tuɣ-it deg yinig. Yuɣal-d seg yinig. Di tefyar-a, d deg akked seg i yellan deg ususru acku tella temsertit. Tamsertit, ay tt-id-igan da, d “di+y=degg” akked “si+y=segg”.

Amedya 3:

Tuɣ-it deg wasif. Yuɣal-d seg wasif. Di tefyar-a, d deg akked seg i yellan deg ususru acku tella temsertit. Tamsertit, ay tt-id-igan da, d “di+w=deggw” akked “si+w=seggw”.

Tamawt:

Iswi n umagrad-a, mačči d anadi i ttnadiɣ ad yettwakkes useqdec n tenzaɣ “deg” akked “seg” maca εerḍeɣ ad d-mleɣ belli d tinzaɣ “di” akked “si” i d laṣel, ur yessefk ara ad ttwakksent deg ubrid n usmeskel n tutlayt. Asmeskel utlayan, yessefk ad yesεu tigejda iṣeḥḥan. Γef waya, ssarameɣ ad d-rnun yimdukkak timuɣliwin-nsen ɣef usentel-a.

Sadeq Bendali

https://sadbendali.blogspot.com/2021/03/anta-tanzet-i-d-yusan-si-tayed.html

Commentaires